Overspenningsvern

Hva gjør et overspenningsvern?

Et overspenningsvern beskytter det elektriske anlegget og alt som er koblet til det mot kortvarige spenningstopper. De vanligste årsakene er lynnedslag i nærheten og feil eller koblinger i strømnettet. Uten vern kan slike støt ødelegge elektronikk som varmepumpe, induksjonstopp, ladere, TV og ruter, ofte utstyr for titusenvis av kroner, som ryker i samme sekund.

Vernet monteres i sikringsskapet og leder overspenningen ned til jord før den rekker å nå kursene i boligen. Det jobber i bakgrunnen uten at du merker det, men det er en forbruksvare: etter et kraftig støt, eller mange små over tid, er det brukt opp og må byttes. Mer om det lenger ned.

Grovvern, mellomvern og pluggvern, hva er forskjellen?

Overspenningsvern bygges opp i trinn. De to første sitter i sikringsskapet og monteres av elektriker, det siste kan du kjøpe og plugge inn selv:

I en vanlig bolig leveres grov- og mellomvern gjerne som ett kombinert vern i skapet. Pluggvern alene er ikke nok, det er laget for å ta små rester av overspenning, ikke hovedstøtet. Riktig rekkefølge er derfor vern i skapet først, og pluggvern som tillegg der du har ekstra verdifull elektronikk.

Er overspenningsvern påbudt?

For nye anlegg, ja. Etter bolignormen skal det monteres overspenningsvern i boligens sikringsskap. Kravet gjelder når anlegget er nytt eller når det gjøres større endringer, for eksempel ved en oppgradering av sikringsskapet.

Kravet virker ikke tilbake. Har du et eldre anlegg uten overspenningsvern, har du ingen plikt til å ettermontere. De fleste elektrikere anbefaler det likevel, fordi en moderne bolig er full av elektronikk som er langt mer sårbar enn utstyret boligen hadde da anlegget ble bygget.

Overspenningsvern og elbillader

Elbilladeren er for mange det dyreste enkeltapparatet i hjemmet, og den står ofte utendørs eller i garasjen, ekstra utsatt ved tordenvær. Laderen inneholder kraftelektronikk som tåler spenningstopper dårlig, og en skadet lader er sjelden en liten reparasjon.

Når laderen installeres, legges den på en egen kurs fra sikringsskapet, og da vurderer elektrikeren samtidig om skapet har overspenningsvern. Mangler det, monteres det som regel i samme jobb, det er billig forsikring for en boks til flere tusen kroner. Les mer om hva skapet må ha i artikkelen om elbillader og sikringsskapet.

Levetid: slik ser du om vernet er brukt opp

Et overspenningsvern ofrer seg for utstyret ditt. Hvert støt sliter litt på vernet, og til slutt slutter det å beskytte, uten at noe annet i skapet endrer seg. Strømmen virker som normalt, men neste overspenning slipper rett gjennom.

De fleste vern har derfor en indikator: et lite vindu som er grønt når vernet virker, og som skifter farge når det er brukt opp. Ta en titt i sikringsskapet etter kraftig tordenvær. Viser indikatoren at vernet er oppbrukt, bestiller du bytte hos en registrert elvirksomhet: utskiftningen skjer inne i sikringsskapet og er ikke en gjør-det-selv-jobb.

Hva koster overspenningsvern?

Ettermontering i eksisterende skap koster typisk 1 800-3 500 kr inkl. mva., avhengig av skapet og anlegget (prisliste El-Con). Skal du likevel bytte skap eller innmat, er overspenningsvern normalt med i prisen, én av flere grunner til at en samlet jobb ofte lønner seg fremfor å ta ett og ett tiltak.

Er du usikker på om skapet ditt har overspenningsvern i dag, ser en elektriker det på noen sekunder, eller du kan sende oss et bilde av skapet med døren åpen, så svarer vi deg.